Villsauen tar over langs kysten

Villsauen, eller utegangersauen, trives på øyer langs kysten av Sør-Norge. Den beiter på lyng, grasvekster, tang og tare, og i det milde kystklimaet kan den gå ute hele eller store deler av året. For noen tiår tilbake var denne sauerasen i ferd med å bli glemt, men i de seinere årene har den på ny blitt viktig for mange kystbønder.

Samarbeid i villsaulag
Solund kommune i Sogn og Fjordane er ett av stedene langs kysten hvor villsauen har funnet fotfeste. En stor del av bøndene i kommunen har gått sammen om å danne to villsaulag, og på Tungodden og Hågøy går nå til sammen rundt 300 villsau. Henrik Ravnøy har vært med siden oppstarten i 2001.

- Det har vist seg som en god måte å bruke utmarksressursene på. I Solund ser vi at med samarbeid mellom bønder og bruk av utmarka som beite for villsauen kan vi holde oppe en like stor produksjon av økologisk produsert kjøtt som om vi skulle fortsette med intensiv produksjon på gjødsla innmarksbeite, sier Ravnøy.

Han ser en tendens hvor flere og flere går over til å drive med økologisk villsau langs kysten.

- Det er en generell vridning mot at de som har drevet med tradisjonell sau går over til villsau. En økologisk sertifisering kommer som en naturlig forlengelse av dette. Det er viktig å hente ut den merverdien som Ø-merket representerer, sier han.

Sikrer dyrevelferden
Villsauene på Tungodden og Hågøy er, i likhet med mange andre villsauer, en del av Debios kontrollordning for økologisk produksjon. En forutsetning for å kunne drive med denne produksjonsformen er at Mattilsynet gir en tillatelse til sauehold uten husdyrrom. Petter Almaas i Debio forklarer at dette blant annet handler om en rekke tiltak for å sikre dyrevelferden.

- I prinsippet skal villsauen kunne klare seg selv, men god oppfølging og jevnlig tilsyn er et krav. Dyrene skal kunne finne tilstrekkelig ly fra vær og vind, det skal finnes såkalte samlekve som gjør det enklere å samle og se til sauene, og det skal være mulig å skille ut og stelle syke dyr. Nødfôr skal også være tilgjengelig og er nødvendig i tilfeller hvor for eksempel lyngbeitet iser ned, sier Almaas.

Åpner kulturlandskapet
I Solund har kommunen støttet villsaulagene med midler til å sette i stand øyene for villsau. Den viktigste jobben er det imidlertid sauene selv som har stått for.

- Det gikk villsau på øyene helt frem til for 30 år siden, men da vi startet opp igjen i 2001 var øyene i ferd med å gro helt igjen. Nå går det sau og beiter hele året, og da åpner det seg et kulturlandskap som er lett å ferdes i også for mennesker, sier Henrik Ranvøy.

Så langt i år er 43 produsenter godkjent for økologisk villsauhold av Debio. Les mer om villsau hos Norsk Villsaulag.